Vannveiene har til alle tider vært ferdselsårer, men å følge elvene langs land er ikke like enkelt. Elvebredden har gradvis grodd til etter at beitedyra ble borte. Vi kan takke entusiastene i Blaker og Sørum Historielag for at det er mulig å gå til fots langs elva fra Rånåsfoss til Bingsfoss, ja, videre også, for nedover fra Bingsfoss går en kultursti til Hammeren. Og derfra går Taterstien, som den kalles, til Falldalen med veiforbindelse til Fetsund. Tar du hele turen fra Rånåsfoss til Fetsund, har du en dugelig søndagsmarsj foran deg!
Turstien, som går langs vestsiden av elva, starter ved parkeringsplassen nedenfor Rånåsfoss. I begynnelsen er det svaberg og sandsletter, men stien forsvinner snart inn mellom slanke bjørke- og orestammer. Etter bare en kilometers gange er det tid for en kafferast. Ved stien er det reist en gapahuk med alle rettigheter, i hvert fall de fleste. Benker og bord, bålplass, kaffekjele, ved og hyttebok står til din rådighet.
Da vi var innom, var det til og med friske blomster på bordet. Og rett utenfor «stuevinduet» renner Glomma forbi.
Husmannsplassen «Logn» lå like oppe i bakken. Navnet betegner en stille og rolig plass. Her bodde Kristian Hansen og Gunhild Maria Nilsdatter fra 1860-tallet med sine fire barn. Kristian jobbet som sundmann ved Blakersund, noen kilometer lenger sør. Stien går videre mot Blakersund. Der må du følge åkerkanten rundt bebyggelsen, men så fortsetter tråkket nede ved elva. Her er det mye bever å se, og bruer og klopper lar deg gå tørrskodd over bekkene. Turen fra Rånåsfoss til Bingsfoss er drøyt seks kilometer lang.
Vil du på langtur, kan du fortsette langs kulturstien, som den kalles, ned til Hammeren, og videre helt til Fetsund. Stien passerer sandstrender, hytta til Sørumsand og Omegn Sportsfiskere, som er ei gammel fløterhytte, svaberg med helleristninger og mange gode fiskeplasser. Det er god utsikt nedover mot lensekarene ved Bingen lenser. Tar du en avstikker opp fjellryggen ovenfor Nord-Hammeren, til Korpefjellet, får du panoramautsikt over Glomma og Sørumsand.
Her ligger også flere bronsealderrøyser. Taterstien sørover til Falldalen er brattere og mer kronglete enn stien mellom Rånåsfoss og Bingsfoss. Bakgrunnen for navnet er at fantefølger og tatere heller fulgte denne kronglestien enn hovedveien langs østsiden av elva. I dag er det gammel skog her, og mosekledde stammer skaper trolske stemninger langs stien. Det er ikke stort igjen av husmannsplassene, men marianøkleblom, rips og epletrær viser at du er på gammel kulturmark.
Ved Kikut ligger hustufter, rustne kjeler og kokekar. Opprinnelig var det to plasser som het Kikut, én på hver side av Kikutbekken, som er kommunegrense mellom Sørum og Fet. På Kikut i Sørum bodde Anne Kikut til hun døde i 1925, og siden ble plassen brukt som feriested til 1960-tallet. Det er sittebenker og ildsted her, men utsikt er det dårlig med. Det var nok noe annet da dyra til Anne holdt vegetasjonen nede.
Teksten og bildene i denne artikklen er hentet fra boka «Øyeren – og elvene» av Øystein Søbye og Sverre Solberg. Dette er en bok som bør finnes i alle bokhyller på Romerike. Og spesielt i de bokhyllene som eies av folk som er glad i naturopplevelser. Boka kan kjøpes i de fleste bokhandlere.
Øystein Søbye (t.v.) og Sverre Solberg (t.h.) holder gjerne fordrag om Øyeren og elvene, ta kontakt på post@norsknatur.no.
Mer informasjon om Øyeren og Romeriksnaturen finner du på: norsknatur.wordpress.com.
Tekst og bilder er publisert på Opplev Sørum med tillatelse fra forfatterene.
