Mange forbinder Nordli med herredshus og kommuneadministrasjon. I den staselige, gamle hovedbygningen hadde Sørum kommune både møtelokaler og kommunale kontorer fra 1922 til 1974. I over 50 år var Nordli dermed et sentrum i bygda. Før Sørum og Blaker ble slått sammen i 1962, lå Nordli ganske midt i bygda. Lørenfallet var bygdesentrum den gangen Nordli ble valgt til kommunelokale. Men herredshus med kommunal administrasjon har aldri ligget nede i sjølve tettstedet Lørenfallet. Før kommuneadministrasjonen ble lagt til Nordli, hadde den siden 1841 hatt tilhold på Sørvald. Nordli lå nærmere Lørenfallet og kunne nok regnes dit, sjøl om det lå litt utafor tettstedet. Den store hovedbygningen på Nordli ble sannsynligvis satt opp sist på 1700-tallet, i den tida da generalveimester Ingier eide garden.

Nordli hadde ei lang historie som gard lenge før hovedbygningen her ble kommunelokale. Da den opphavlige garden Li ble delt i tre garder en gang i jernalderen eller høgmiddelalderen, ble Nordli navnet på den nørdste av disse gardene. Sannsynligvis går jordbruksbosettinga her svært langt bakover, til begynnelsen av tidsregninga vår eller enda lenger tilbake. Den nåværende gardsstrukturen i Lisgarda går nok mer enn et tusenår tilbake. Det er likevel uvisst når Nordli ble etablert som egen enhet, men den er helt sikkert en gammal gard.

Garden ble tidlig blant de større i Sørum, regnet etter både landskylda og etter størrelse på innmark og besetning. Dessuten lå en viktig ressurs til garden, nemlig inntektene av Nordli sund over Rømua. Da det ble bygd bru over Rømua, ble den bygd som ei privat bru, tilhørende eierne av Nordli. Den første brua her ble bygd i 1770-åra, men den ble tatt av raset på Løren i 1794. Det ble bygd ny bru igjen i den tida da generalveimester Ingier eide Nordli. Brua var privat til 1848, da den ble solgt til det offentlige vegvesenet.

I 1814 ble Nordli valgt som lasarett for soldater, sannsynligvis fordi det var en stor bygning her. Det er uvisst om det ble bygd noen spesiell bygning til dette formålet. Kirkeboka for Sørum viser at det i 1814 døde i alle fall 46 soldater på Nordli. Disse ble begravd på Sørum kirkegard. De fleste døde i august og september, sannsynligvis som følge av skader fra krigshandlingene i august 1814 – se egen tekstrute.

Lasarett på Nordli i 1814

Sommeren og høsten 1814 ble det opprettet lasarett på Nordli for sårete militære. 46 av dem døde der. Nedafor er satt opp ei liste over dem som er nevnt i Sørum kirkebok som begravete fra slutten av mai til slutten av oktober 1814. Fra kirkeboka er tatt med navn, dødsdato (måned først, så dato), alder, og kirkebokas opplysninger om grad og/eller hvilken militær enhet de tilhørte. Navna består for det meste av fornavn og patronym, der patronymet ofte er oppgitt forkortet (f.eks. Lars. = Larsen). Lista er satt opp etter dødsdato. Den viser at de fleste døde i august. Lasarettet ble nok opprettet fordi det var stasjonert 600 soldater ved Blaker skanse, og i alt 4.800 mann på Nedre Romerike under oberst Hegermann. Det var ikke kamphandlinger på Romerike i 1814, og de første som døde på lasarettet, døde ikke grunnet krigshandlinger. Tidlig i august var det krigshandlinger ved Matrand i Eidskog. Det er sannsynlig at sårede soldater ble transportert til Nordli, siden så mange døde der etter kampene fram til våpenstillstanden 14.august. Det kan ha kommet sårete til Nordli også fra kamper i Østfold.

De som døde, var soldater fra mange regiment og kompanier. De kom nok fra mange deler av landet. De fleste var tidlig i 20-åra, men de varierte i alder fra 17 til 35 år.

Navn på soldatDødsdatoAlderRegiment og kampanier
Hans Arnesen28. mai30Musq. Opl. Inf. Reg. n
Tosten Olsen23. juni22Musq. Nordenske Inf.Reg
Ole Gudmundsen2. juli23Musq. Nordenske Inf.Reg
Halvor Evensen23. juli23Musq. pl. Inf. Reg.
Hans Pedersen4. aug23Musq. pl. Inf. Reg.
Johannes Halvorsen4. aug22Musq. pl. Inf. Reg.
Hans Torgersen5. aug22Musq. pl. Inf. Reg.
Nils Pedersen7. aug22Musq. pl. Inf. Reg.
Hans Christoffersen8. aug22Musq. pl. Inf. Reg.
Christian Christensen9. aug32Musq. pl. Inf. Reg.
Johannes Pedersen10. aug25Musq. pl. Inf. Reg.
Østen Iversen13. aug22Musq. pl. Inf. Reg.
Erik ?14. aug32Opl. Fribatoillong
Hans Pedersen24. aug27Musq
Morten Syversen20. aug26Dragon, skarpsk.
Ole Peders.20. aug30Jæger. Opl. Inf. Reg
Sterk Lars.21. aug33Nordhordlandske komp.
Lars Moe22. aug33Nordhordlandske komp.
Sivert Ols23. aug26Skarpskytter
Knut Nils.24. aug24Jæger, Lærdalske komp
Peder Peders.24. aug21Trøgstadske komp.
Johannes Anders.24. aug22Follougske komp
Ole Ols.25. aug26Jæger Hallingdal komp.
Erik Eriksen26. aug21 Jæger Waldenske komp.
Helge Anders.27. aug23Skiebergske komp.
Ole Rolvs.27. aug23Enebakske komp.
John Anders.28. aug19Sigdalske komp.
Johannes Anders.28. aug24Haldenske komp
Paul Nils.28. aug28Musq. Nord. Inf. Reg.
Ellef Anders.28. aug27Ytre Hallingdalske komp
Ole Johans.28. aug23Waldenske komp.
Østen Dahl30. aug30Jæger
Lars Anders.30. aug25Jæger af Nordf. Inf. Reg.
Jacob Johans.31. aug23Musq.
Ole Ols. 1. sept22Musq. Nordenf. Inf. Reg.
Clemmet Samuels.3. sept23Opl. Inf. Reg.
Erik Ols.3. sept37Walderske Komp.
Find Christoffer3. sept22Skarpsk.
Jacob Falck5. sept17Nordenske Inf. Reg.
Hendrik Anders.7. sept23Rakkestad komp. skarpsk.
Ellef Halvors.9. sept23Musq. Nordenfj. Inf. reg
Torkild Ols.11. sept23Musq. Nordenfj. Inf. reg
Lars Hendriks.17. sept24Inf. dragon, 3. musq. div
Hans Thorersen?27. sept22Musq. opl. inf. reg. 2. bat.
Ole Peders.16. okt35Musq. Opl. Inf. Reg
Asle Asles.29. okt25Jæger Nord. Inf. Reg.

Rundt 1800 er nevnt en gjestgiver i Grostua, og i 1802 ble oppgitt at det var gjestgiveri på Nordli. Gjestgiveriet på Nordli var nok i Grostua i åra rundt år 1800. Det er uvisst om dette fortsatte der, eller om det ble lagt til sjølve garden. Fra 1830-åra veit vi at bonden på Nordli hadde gjestgiverbevilling, og denne kan godt ha blitt gitt tidligere. Gjestgiveriet eller skysstasjonen på Nordli bestod i alle fall til ut i 1860-åra. Det kan hende den ble nedlagt ei tid etter at Kongsvingerbanen ble åpnet i 1864.

På 1800-tallet hadde Nordli eiere og brukere som var kjente foregangsmenn i landbruket. Den mest framtredende var Gabriel N. Aasgaard, eier fra 1850 til 1885. I hans tid ble gardens areal utvidet, han hadde bygdas største besetning, og han deltok i mange av de organisasjonene og nettverka som brakte landbruket framover. På Nordli ble i hans tid holdt de første dyrskuene på Romerike, og også landbruksmøter.

Garden Nordli hadde altså gjennom hundreår flere funksjoner i bygda. Men garden har hele tida vært en gard på like linje med andre garder i bygda, med et gardsområde med flere bosteder. Gardsområdet til Nordli grenser i øst mot Rømua med gardsområda til Løren, Hol og Norum på andre sida av elva. Mot nord grenser Nordli langs Asakbekken til Asaks gardsområde. Mot vest grenser Nordli til Sørvald. Mot sør ligger Merlis gardsområde sør for grensa. Denne fulgte den gamle fredrikshaldske hovedveg, som vest for Frydenlundstoppen fortsatt går i den samme traseen. I 1879 ble vegen lagt om fra Frydenlundstoppen, slik at to tomter som før lå sør for denne vegen, nå ligger nord for den, men fortsatt er matrikulert til Merli. Vegen gikk før 1879 fra Frydenlund til gardstunet på Nordli. Delet mellom Nordli og Merli gikk fra Frydenlund på skrå ned lia til Merlibekken og fulgte denne til utløpet i Rømua. I 1902 og 1922 ble eiendommene Bekkelaget og Bruserud solgt til Søndre Merli, slik at delet mellom Nordli og Merli her er forskjøvet og nå følger Haldenvegen helt til Nordlibrua. Men de to frasolgte eiendommene er fortsatt matrikulert under gnr 53 Nordli.

På dette gardsområdet var det ikke mange bosteder før 1900. Garden Nordli har alltid vært én samlet gard. På 1700-tallet ble bygd fire husmannsplasser under garden, og på 1800-tallet kjennes nok en plass. Men det var aldri mer enn fire plasser samtidig på Nordli. Alle plassene ble avviklet før 1890.

På 1900-tallet ble det bygd flere nye bosteder på Nordli. Jorda ble delt opp i åtte jordbruksenheter av ulik størrelse. Tre små boligfelt ble etablert på Nordlis gardsområde: ved vestenden av Nordlibrua, på Frydenlundstoppen og i et lite felt vest for Frydenlundstoppen. Det er dessuten bygd en villa ved gardsvegen ned til Nyland, samt kårboliger på noen av jordbrukseiendommene.

Nordli i middelalderen

Nordli er nevnt to steder i biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. Det står at Asak kirke eide ett øyresbol og at Sørum prestebol eide 2 hefselder smør. Asak kirke ble nedlagt etter svartedauden og kirkens part ble etter hvert overført til Sørum kirke. Garden var større enn hva kirkepartene tilsier, resten av garden var eid av Sudreimsætta. Deler av Nordli er derfor med i skjøtet til kongen i 1599. I skattematrikkelen fra 1647 er eiendommen delt mellom følgende eiere: Kongen eide 15 lispund tunge, dochter Peder Alsen eide 6 lispund tunge, Sørum kirke eide 2 1/2 lispund tunge og Sørum prestebol eide 1/2 skippund tunge. Partene finner vi igjen i 1666, men nå har kongens part gått over til Kristiania lagstol sammen med det meste andre Sudreimsgodset, og dochter Alsens del eies av cantoriet.

Nordli var sannsynligvis ikke nedlagt etter svartedauden. Garden står oppført som fullgard i alle skattelistene og betalte hele vegen fullgardsskatt.

I matrikkelen fra 1666 er det nevnt noe som er helt spesielt for Nordli, her står det at garden har skog til sagtømmer og husbygging. Videre står det at garden har ryddingsland. Det er uvisst hvorfor dette er nevnt spesielt for Nordli. Det kan neppe bety at denne garden var den eneste i Sørum med tømmerskog og ryddingsland.

Eierforhold etter 1650

Sørum prestebols og Sørum kirkes eierparter i Nordli bestod lenge. De partene som hadde tilhørt Sudreimsgodset, i alt 21 lp, ble tidlig i 1660-åra kjøpt av bonden på garden, Pål Halvorsen, som ble en av de første sjøleierne i Sørum. Etter få år fikk Jon Artei en eierpart på 7 1/2 lp. Denne eierparten fikk den godsrike Sørum-presten Colbjørn Tostensen hand om før 1682, og dette var grunnlaget for at han og mange av hans etterkommere eide Nordli. Etter at Pål Halvorsen døde i 1685, slo presten til seg også den eierparten Pål hadde hatt i Nordli.

Sønnesønnen til sogneprest Tostensen, Colbjørn Jacobsen på Nordre Sørum, solgte i 1748 mange av sine eiendommer, blant dem Nordli, til kommerseråd Christian Ancher, som overtok flere av arvepartene i godset etter Colbjørn Tostensen. Ancher solgte i 1755 mye av jordegodset på Nedre Romerike og i Solør til en annen av Colbjørn Tostensens sønnesønner, Mathias Kieldsen på Søndre Sørum. I 1766 solgte han Nordli til broren Lars Colbjørnsen, som nesten med det samme solgte til sognepresten i Sørum, Fredrik Grüner Mandahl. Han kjøpte ikke flere garder i Sørum, men fikk gode inntekter av denne garden med sundstedet over Rømua. Mandahl eide garden til 1792, da han solgte til generalveimester Lars Ingier. Han solgte igjen i 1803 til assessor Barthold Rudolf Ekholm, som ble siste eier som ikke bodde på garden. I 1809 fikk Hans Olsen fra nabogarden Nordre Merli auksjonsskjøte på garden. Han ble første eier som også brukte garden siden Pål Halvorsen eide og brukte den i 1670-80-åra.

Den vesle eierparten til Sørum kirke på 2 1/2 lp tunge hadde blitt slått sammen med den større eierparten til Sørum prestebol på 10 lp. De 12 1/2 lp tilhørte Sørum prestebol til ut på 1800-tallet, men innløsinga av denne eierparten er ikke tinglyst, så det er ikke kjent når dette fant sted.

Nordli var så sjøleierbruk til 1922. I tida mellom 1900 og 1922 vekslet eierne av Nordli ofte, og noen av eierne bodde ikke på garden.

Da Sørum kommune kjøpte Nordli i 1922, ble det meste av jorda solgt til sjøleierbruk eller som tilleggsjord til eldre bruk. Alle de bruka og tomtene som ble skilt fra Nordli, har alltid vært sjøleierbruk.

Gamle plasser under Nordli

På et kart fra 1806 er det avmerket fire plasser på Nordlis gardsområde. To av dem ligger ved det som nå kalles Frydenlundstoppen, den tredje langt vest i innmarka på Nordli, et godt stykke nord for Haldenvegen, og den fjerde ved den gamle bygdevegen over til Asak, like ved Asakbekken.

De to plassene ved den daværende fredrikshaldske hovedveg var Frydenlund nærmest gardstunet på Nordli og Grostua litt lenger vest, begge like inntil vegen. Det er også avmerket en plass på andre sida av vegen, men det må ha vært en plass på Merlis område. Plassen langt vest på eiendommen er på kartet kalt Valdresbraaten. Dette navnet er ikke funnet i andre kilder. Plassen Valdresbråten på kartet må være den som seinere er kalt bare Bråten

Det kjennes to utgaver av kartet fra 1806. På det ene kartet er tegnet inn en plass på Bruserud, som nå er kjent som jorder på nedsida av den nåværende Haldenvegen, jorder som nå tilhører Merli-garder, men som den gangen tilhørte Nordli. Det er imidlertid ikke kjent andre kilder som gir opplysning om plass eller beboere i Bruserud. Men kartet viser at det en gang lå en plass her, uten at vi kjenner noen folk der.

Plassen ved Asakbekken er kalt Kiøraus på kartet. Samme navnet er omtalt i en deleforretning fra 1801 mellom Nordli og Asak. Dette merkelige navnet er for øvrig kjent fra en kirkebokinnførsel fra 1795, men er ellers ukjent. Det finnes nå ingen tradisjon om dette navnet.

Av disse plassene var Grostua den eldste, kjent fra tidlig på 1700-tallet. Navnet er fortsatt kjent, og området der det nå er et lite boligfelt, ble kalt Grostusletta til opp på 1900-tallet. Grostua var et slags gjestgiveri rundt år 1800. Frydenlund er kjent fra de siste tiåra på 1700-tallet og var bebodd fram til slutten av 1800-tallet.

Bråten u Nordli er kjent fra skriftlige kilder fra 1760-åra til tidlig på 1800-tallet. Plassen var trulig ikke bebodd etter det første tiåret på 1800-tallet. Kiøraus var sikkert bebodd i et par tiår rundt 1800.

I folketellinga i 1865 ble nevnt en plass under Nordli med navnet Haugen. Dette kunne være et nyere navn på en av de to gamle plassene Bråten eller Kiøraus, men dette finnes det ingen belegg for. På 1900-tallet fantes en ikke bebodd eiendom med navnet Vesthaug, i 1933 fradelt Veiby og solgt til Nordvoll. Den lå i den nordvestre delen av Nordvoll. Det kan ha vært en sammenheng mellom det gamle plassnavnet Haugen og det nyere navnet Vesthaug. Men det finnes heller ikke sikre belegg for en slik sammenheng. – Plassen Haugen u Nordli er ikke kjent etter 1860-åra.

Flere plasser er ikke kjent på Nordli.

Nyere bruk og villaer på Nordli

På 1900-tallet ble det bygd opp åtte bruk og rundt 15 villaer på gardsområdet til Nordli. Antall villaer er avhengig om en regner med kårboliger.

De åtte gardsbruka er to på Nordli, to i Nyland, og fire langs Haldenvegen regnet fra øst mot vest: Veiby, Nordvoll, Frydenlund og Vestengen. Av disse fire bruka er nå bare Vestengen eget gardsbruk. Jorda på de tre andre bruka er solgt til nabobruk, og gardstuna er villatomter. Begge Nyland-bruka er fortsatt egne eiendommer, men jorda brukes av andre enn eierne. I tillegg til disse åtte gardsbruka ble det fradelt flere eiendommer fra Nordli med egne navn og bruksnummer. Men de ble kjøpt som tilleggsjord til eksisterende bruk. Flere av bruka har, eller hadde, derfor flere bruksnummer.

De to Nordli-gardene, Østre og Vestre Nordli, oppstod i 1922 da Sørum kommune solgte jorda. Disse gardene ble bygd på den jorda som lå rundt gardstunet. Kommunen beholdt noe jord og skog til sjølve Nordli, men denne jorda er seinere solgt til de to Nordli-gardene.

Lengst nord på Nordlis gardsområde ligger Øvre og Nedre Nyland, begge fradelt Nordli i 1908, men bygd opp noen år før, i alle fall det øvre bruket.

Langs Haldenvegen ligger Vestengen lengst vest på Nordlis gardsområde. Dette er det eldste bruket fradelt Nordli. Det ble bygd opp litt før 1900, først som forpaktningsbruk, og som sjøleierbruk fra 1902. Eiendommen her er seinere utvidet ved tilkjøp av jord og skog. Øst for Vestengen lå Frydenlund, som ble fradelt som egen eiendom i 1908, men først brukt sammen med Merlihagen på andre sida av Haldenvegen. Bruket ble bygd opp som eget jordbruk i 1930-åra og var egen eiendom til 1981, da jorda ble solgt til Merlihagen igjen. Nordvest for Frydenlund, innerst i en sideveg fra Haldenvegen, ligger Nordvoll, gjerne kalt Skibergheia i dagligtale. Dette bruket ble solgt fra Nordli i 1922. Det ble seinere utvidet. I 1996 ble jorda solgt til Vestre Nordli. Det siste bruket ved Haldenvegen var Veiby, fradelt Nordli i 1908 og bygd opp da. Her ble jorda solgt fra i 1947.

De fleste villaene er bygd etter annen verdenskrig. Noen av villaene er eldre hus fra gardsbruk, der de gamle husa står inne i nyere påbygg. Villaene ligger langs Haldenvegen i tre små boligfelt. Ved vestenden av Nordlibrua ligger tre villaer, Alfheim, Bru og Broslett – den første med opphav i et forsamlingslokale, de to andre med tilknytning til næringsvirksomhet. På Frydenlundstoppen ligger fem villaer. De to eldste, Frydenlund og Solbakken, ligger på Merlis gardsområde og er omtalt i kapitlet om Merli. Solhaug og Velment er villaer fra 1950-åra, og bolighuset fra bruket Veiby, Villa Veiby, er den siste villaen her. Litt lenger vest ligger åtte villaer med navn som sjelden brukes. De ligger langs Haldenvegen og i en stikkveg til denne. Alle eiendommene her tilhørte en gang medlemmer av Merli-slekta fra Merlihagen, som eide eiendommen Frydenlund. De fleste villatomtene her ble fradelt denne eiendommen, enten direkte eller ved deling av tomter fradelt Frydenlund. Bortsett fra husa fra bruka Frydenlund og Nordvoll er husa her bygd i 1950-60-åra, men flere er på- og ombygd seinere. – Ved vegen til Nyland ligger villaen Vestheim, bygd 1951. – I tillegg til disse villaene er det bygd vilkårsboliger på tre av gardsbruka.

Navnet Nordli

Navnet Nordli er greit å skjønne. Det betyr ”den nordre lia”, her i betydningen den nordre Li-garden. Navnet er kjent fra skriftlige kilder fra slutten av 1300-tallet, da med skriftforma Nordlidh. Denne gjengir den gammalnorske forma av navnet Li: Lid. Denne gammalnorske forma førte til at mange navn som ender på –li, ofte fikk en stum d til slutt, eller til og med dh, som her. I navnet Nordli i Sørum ble denne d-en etter hvert borte. I stedet oppstod på 1600-tallet former som Nordlj, Norlj, der i-en ble erstattet av en j. Disse to bokstavene ble brukt om hverandre den tida. Utover på 1700- og 1800-tallet ble Nordli den dominerende forma, men ofte skrevet med en stum e til slutt, Nordlie. Ganske ofte ble d-en midt i ordet utelatt: Norli, Norlie. Fra 1800-tallets siste halvdel har skrivemåten Nordli vært nesten enerådende, og den er også den offisielle skriftforma.

Folka på Nordli – garder og bruk

NORDLI
Gnr 53 bnr 1
Tidl matrno 51 løpeno 98
Gmlt matrno 205
Fra 1500-tallet kjennes noen få bønder på Li, og de kan ha bodd på Nordli. Men først fra de sammenhengende skattelistene fra 1593 av kan vi med sikkerhet følge oppsitterne på denne nørdste Li-garden.

I 1590-åra hette bonden på Nordli ERIK. Fra begynnelsen av 1600-tallet bodde TOSTEN her. Han var i 1610 med på ei kongehylling i Oslo. Han ble noen år kalt sundmann, og er den første kjente sundmannen ved Nordli sund. Fra rundt 1630 ble også MARTE oppført i skattelistene. Hun var sannsynligvis medbruker med Tosten, siden begge navna står i skattelistene i mer enn ti år. De som førte skattelistene kunne noen ganger skrive av eldre lister og dermed ikke få med seg endringer. Men dette skjedde neppe over en tidsperiode på over ti år. Marte forsvant fra skattelistene i 1642. I hennes sted kom KNUT inn i listene fra 1644, og han ble nevnt som sundmann noen år. Fra 1645 forsvant også Tosten fra skattelistene. og ARNE kom inn et par år. Etter ham ble GUNDER skattebonde på Nordli sammen med Knut. De to ble oppført i listene til 1657.

Fra 1658 hette bonden på Nordli
PÅL HALVORSEN ca 1614—1685 gm MARI PEDERSD. Pål var sundmann og må ha tjent godt på dette. Han eide en stor part i garden sjøl. I 1670-80-åra ble oppgitt at bonden sjøl eide den største parten i garden på 21 lp tunge. Dette var den eierparten som hadde tilhørt Sudreimsgodset. Seinere eide han en part på 13 1/2 lp tunge. Jon Artei hadde overtatt 7 1/2 lp. Det ble holdt skifte etter Pål Halvorsen i 1685. Skiftet viste en bruttoformue på 667 rd. Dette omfattet nok også eierparten i Nordli. Summen var langt høgere enn det bønder vanligvis etterlot seg, og dette viser at Pål og Mari satt i gode kår på Nordli.

Pål og Mari hadde ikke barn, og det var barna til hans avdøde søstere og halvsøster som arvet. Alle disse hadde tilknytning til Gjerdrum. Søstrene var Anne Halvorsd Sørum, som etterlot barna Søren Gulbrandsen Olstad og Ingeborg Gulbrandsd Torshov, Rønnaug Halvorsd Bjerke, som etterlot barna Arne og Halvor Trulsen Bjerke og Ingeborg Trulsd Olstad, og halvsøstera hette Gunild Halvorsd Ask og etterlot sønnene Kristoffer og Hågen Bjørnsen. Det var disse søsterbarna som arvet den rike morbroren på Nordli.

Nordli 1685

Det rike skiftet etter Pål Halvorsen viste at Nordli var en gard med stor besetning, og med mer løsøre enn det bønder flest hadde. Besetningen bestod av fire hester og en fole, 18 kuer, ei kvige, en okse, og kalver, sauer og svin. Inne var det mye senge- og benkeklær, som var noe av det velstående folk på 1600-tallet investerte i. Videre hadde de også et rikt utvalg av linklær, og av kopper-, tinn og messingsaker. Av boligrom ble nevnt nystua og dagligstua. Begge var tradisjonelt innredet med framskap, roskap, skive (= bord) og krakk, og en kistebenk i nystua, en slagbenk i dagligstua. De to stuene kan ha vært i samme huset. Men på 1600-tallet kunne de like gjerne ha vært i to atskilte hus, bygd like inntil hverandre. De aller fleste husa hadde bare ett eller to rom, men på større garder kunne de ha to eller flere slike hus, kanskje bygd sammen eller like ved hverandre.

SAO, Nedre Romerike sorenskriveri, skiftekonsepter 2, fol 85b

Den neste brukeren på Nordli kom hit i 1686
GULBRAND ERIKSEN ca 1656—1714 gm MARI OLSD Nor, Brandval d 1742. Barn: Nils ca 1687 g 1712 m Marte Aslaksd, til Ålia u Østre Auli, Nes, Erik ca 1690 gm Anne Jakobsd Nordre Sørum, Gjerdrum, til Artei, Berte ca 1692 g 1719 m Ener Syversen Nordre Løren, dit, Pål ca 1694 g 1716 m enke Lisbet Olsd Søstun Rovol, Nannestad, dit, Peder d før 1715 gm enke Kjersti Kristoffersd, Ole ca 1698 g 1723 m enke Anne Knutsd Løken, Nannestad, dit, Hans ca 1700 g 1721 m enke Gubjør Olsd Nordre Faller, Fet, dit, Mattis ca 1702 g I m enke Kari Johannesd Asper, Ullensaker, g II 1749 m Berte Olsd Haug, Ullensaker, til Asper, Ullensaker, Arne ca 1705 – overtok, se neste bruker. Alderen på barna er for de fleste regnet ut fra oppgitt alder i skoskattelista fra 1711. Oppgitt alder i seinere kilder kan avvike ganske mye, men alderen oppgitt i 1711 var den som kom nærmest fødselsår og var derfor kanskje riktigst. Ingen av kildene oppgir alle barna. Skattelista i 1711 mangler sønnene Erik og Peder, men begge nevnes i skiftet etter faren i 1715. De kan ha bodd hos andre i 1711.

Gulbrand Eriksen kjøpte ikke forgjengerens eierpart i Nordli. Den overtok Sørums-presten Colbjørn Tostensen. Presten var søskenbarn med mora til Mari Olsd, og begge kom til Sørum fra Solør. Dette slektskapet kunne være en av grunnene til at Mari og Gulbrand fikk bygsle den store garden Nordli. To av søskena til Mari kom også til Sørum, en bror på Østre Norum og ei søster på Ålgård.
Gulbrand Eriksen hadde sannsynligvis slektstilknytning til Gjerdrum, Ullensaker eller Nannestad, siden de fleste barna ble gift i disse bygdene. Han og Mari Olsd klarte seg også bra på Nordli. I skiftet etter Gulbrand i 1715 var bruttoverdien 290 rd, nettoen 190 rd – ganske bra summer for en leilending. Enka Mari Olsd skulle arve det hele. I dette skiftet ble nevnt bare tre sønner. Dette skyldtes kanskje at arven ikke skulle deles. I skiftet etter Mari Olsd fra 1742 ble nevnt seks barn. Dette skiftet viste fortsatt gode kår på Nordli, med en brutto på litt over 300 rd. – Den antakelig eldste sønnen Nils ble ikke nevnt i noen av skiftene. Det er ikke helt sikkert at Nils Gulbrandsen, som ble husmann under Auli i Nes, var den Nils som var sønn på Nordli. Men i skoskattelista i 1711 er Nils nevnt som eldste sønn av Gulbrand Nordli, og da Nils giftet seg i Aurskog kirke året etter, ble bostedet hans oppgitt til Nordli i Sørum.

Yngste sønnen til Gulbrand og Mari overtok som leilending på Nordli
ARNE GULBRANDSEN ca 1705 gm INGEBORG EVENSD Mo ca 1710—1783. Barn: Even ca 1743—1763, Erik 1748 kf 1763, kanskje også Halvor 1751—1773, død som dragon på Løren. Familien bodde på Nordli ennå i 1763, og de to eldste sønnene ble konfirmert derfra. I 1766 kjøpte Arne Gulbrandsen en fjerdepart av Nordre Løren, og familien flyttet dit. Halvor Arnesen Løren f 1751 og konfirmert på Løren i 1767, var kanskje sønn her, sjøl om han ikke er nevnt som sønn på Nordli i 1762. Arne Gulbrandsen solgte i 1773 sin eiendom i Løren til brorsønnen Jakob Eriksen Artei, og flyttet kanskje til Artei.

Det er noe usikkert hvem som bodde på Nordli i tiåra sist på 1700-tallet. I 1766, samme året som Arne Gulbrandsen kjøpte en del av Løren og flyttet dit, kjøpte sogneprest i Sørum, Fredrik Grüner Mandahl, Nordli. Det kan hende han brukte Nordli sammen med prestegarden og ikke hadde leilendinger her. Det ble nesten ikke født barn på Nordli mellom 1762 og 1805. De som oppga Nordli som bosted ved giftermål, var tjenestefolk eller husfolk, og de som døde på Nordli, var sannsynligvis tjenestefolk her. Mens sogneprest Mandahl eide Nordli, ble det gamle sundstedet ved Rømua erstattet av bru, som tilhørte eieren av Nordli.

I 1789 utstedte sogneprest Mandahl bygselbrev på Nordli til dattera NICOLAVA KRISTINA MANDAHL f 1761. Det var svært uvanlig at prestedøtre fikk bygselbrev på gardsbruk, og dette var kanskje en proforma kontrakt. Den unge prestedattera giftet seg i 1791 m enkem Jens Christian Smidt, Kristiania, og de flyttet vel til byen.

I 1792 kjøpte generalveimester i Akershus stift, LARS INGIER 1760—1828, Nordli. Han bodde på Stubljan i Aker og flyttet neppe til Nordli. Det er tradisjon om at han satte opp den staselige hovedbygningen på Nordli. Stilmessig kan det passe at den ble satt opp sist på 1700-tallet eller først på 1800-tallet. Ingier eide Nordli til 1803. Det var nok i hans tid at det ble bygd ny bru over Rømua etter at den første brua ble tatt av raset på Løren i 1794.

Ved folketellinga i 1801 bodde det bare tjenestefolk på Nordli: seks tjenestekarer og fem tjenestejenter: Peder Olsen, 25 år, Ole Olsen, 21 år, Knut Gundersen, 30 år, Henrik Johannessen, 34 år, Amund Olsen, 14 år og Andreas Olsen, 7 år, alle ugifte, de to yngste var barn. De tre førstnevnte var gevorbne soldater. Tjenestejentene var Berte Madsd, 47 år, enke, Siri Larsd, 46 år, Ragnil Andersd 50 år, Kirstine Kristensd 21 år og Marte Olsd 18 år – de fire siste ugifte. I tillegg bodde det fire husmannsfamilier på Nordli, to i Grostua, en i Frydenlund og en i Bråten.

Deleoppgang Nordli – Asak 1801

I 1801 ble det tinglyst en delekontrakt mellom generalveimester Ingier som eier av Nordli, og eierne av Asak-gardene om delet mellom Nordli og Asak. De var enige om at delet mot gardene til Jakob, Gunder og Ole Asak skulle følge strandgjerdet langs Asakbekken som stod på nordsida eller Asak-sida av bekken. Dette delet gikk fra plassen Kiøraus og ned til Rømua. Mellom Nordli og lensmann Gulbrandsens eiendom på Asak skulle delet gå etter et strandgjerde som her stod på sørsida eller Nordli-sida av Asakbekken. Løkka til plassen Kiøraus skulle likevel i sin helhet tilhøre Nordli, enda det ble regnet at den gikk til midten av bekken. I vest gikk denne plassløkka til første evja. – Gjerdet hadde nok blitt flyttet på den strekningen som var dele mellom Ingiers og lensmann Gulbrandsens eiendommer. Det ble nemlig bestemt at når det var lite vann i bekken, kunne Ingier få flytte gjerdet ned til der det hadde gått fra gammal tid. Dette gjaldt noen steder langs bekken.

SAO, Nedre Romerike sorenskriveri, pantebok 9a, fol 182 a

I 1803 solgte generalveimester Ingier til assessor
BARTHOLD RUDOLF EKHOLM, som overtok hele garden med kvernhus, bru og sundretter for 9.000 rd. Han gikk etter noen år konkurs.

Ved auksjon i 1808 kjøpte en nabo Nordli

OLE KRISTOFFERSEN Nordre Merli f Vølner 1753—1816 g 1781 m MARI HANSD Nordre Merli 1760—før 1800. De bodde på Nordre Merli – om familien, se der. Ole Kristoffersen overdro auksjonsbudet til eldste sønnen, som fikk tinglyst skjøte på Nordli i 1809

HANS OLSEN Nordre Merli 1784—1838 g 1809 m KAREN MARGRETE GULBRANDSD Søndre Hauger, Ullensaker 1793—1817. Barn: dødfødt jente 1811, Anne Marie 1813 – overtok, se neste eier, dødfødt jente 1817, Gurine Martea 1815—1839, dødfødt gutt 1816. Karen Gulbrandsd var bare 16 år da de giftet seg, og 18 år da første barnet ble født. I kirkeboka ble notert at barnet var fullbåret, men at det var en besværlig fødsel. Seinere opplevde Karen Gulbrandsd og Hans Olsen to dødfødte barn til før hun døde 31 år gammal. Hans Olsen fikk som enkem m BERTE MARIA SØRENSD Søndre Fyri, Nes 1795 sønnen Søren 1826. I 1830 fikk Hans Olsen tinglyst en såkalt kull- og kjønnslysing for sønnen, dvs. at han formelt anerkjente farskapet til barnet og ga ham arverett. Berte Maria Sørensd giftet seg med Gulbrand Hansen Stensbodding, Nes, og de overtok Søndre Fyri.

Hans Olsen ble første sjøleier på Nordli som bodde på garden og dreiv den sjøl, etter at Pål Halvorsen hadde eid og drevet garden i siste halvdel av 1600-tallet. Hans Olsen, eller faren, ga 9.000 rd for garden, men i den tida med sterk inflasjon sier ikke denne summen så mye. Faren Ole Kristoffersen flyttet til Nordli og fikk i 1813 tinglyst kårkontrakt hos sønnen. Hans Olsen overtok i 1824 også Søndre Hauger i Ullensaker etter svigerforeldra. Til denne garden hørte også en part av Romsås. Hans Olsen overtok disse flere år etter at kona Karen Gulbrandsd døde. Hans Olsen ble boende på Nordli og dreiv vel gardene i Ullensaker derfra.

I Hans Olsens tid var garden lasarett for sårete i trefninger i 1814 – se tekstrute tidligere i kapitlet om Nordli. I 1830-åra ble ved flere anledninger nevnt at Nordli var gjestgiveri med offentlig bevilling. Dette varte nok den tida Hans Olsen dreiv garden.

Føderådskontrakt Nordli 1813
Hans Olsen og faren Ole Kristoffersen fikk i 1813 tinglyst en føderådskontrakt, der faren forbeholdt seg visse ytelser mot at sønnen Hans skulle arve det han etterlot seg. Det ble i alle punkta i kontrakten framholdt at både sønnen Hans, og etter ham hans arvinger eller eventuelle andre eiere forpliktet seg til å oppfylle kontrakten. Vilkårene var:

1.Hans Olsen skulle betale ham 20 rbdl årlig i handpenger, samt avdrag på et lån i forbindelse med gardkjøpet.

2.Ole Kristoffersen skulle ha et godt, varmt værelse med jernomn, seng og sengklær. Han skulle ha kost og drikke som var brukelig for en bondefamilie, og han skulle spise ved sønnens bord, eller få maten brakt til rommet sitt. Han skulle ha god og kjærlig oppvartning i både sunne og sjuke dager.

3.Han skulle ha hest, samt slede eller sal, når han forlangte det.

4.Han skulle ha de nødvendige gangklær av alle slag, både til hverdags og til helg.

5.Etter døden skulle han ha en anstendig og sømmelig begravelse.
Denne kårkontrakten var ganske kortfattet, men inneholdt likevel de vanlige bestemmelsene. Det mest spesielle var kanskje at kårmannen forbeholdt seg slede eller sal når han skulle ut å reise. Han var altså sprek nok til å ri. Det stod noe mer om økonomiske forhold, men på grunn av overskrivinger ved avlysinga av kontrakten, er dette vanskelig å tyde.

SAO, Nedre Romerike sorenskriveri, pantebok 10, fol 70a-70b

Etter at Hans Olsen døde, overtok svigersønnen og eldste dattera
OLE LARSEN Hammerstad, Toten 1817 g 1840 m ANNE MARIE HANSD Nordli 1813. Barn f her: Hans Laurits 1840. De overtok også Hauger i Ullensaker. I 1841 meldte familien utflytting fra Nordli til Hammerstad på Toten, som var hjemgarden til Ole Larsen. De solgte både Nordli og Hauger. Ole Hammerstad ble en kjent bonde på Toten og ble valgt til Stortingsrepresentant derfra.

Nordli solgte de til GULBRAND LARSEN LYSTAD, Ullensaker, fra Leikvoll (Nordre Skea) 1785—1873 g I 1812 m enke ANNE OLSD Østre Lystad, Ullensaker ca 1778—1848. Barn: Johan 1813 gm Dortea Jensd Laache, til Olstad, Ullensaker, Marte Marie 1815—1842, ug, Anne Dorthea 1819—1849, Ragna 1822—1824. Gulbrand Lystad g II m ELLEN SØRINE NILSD Skrimstad, Skedsmo ca 1829—1912. Barn: Andor 1850, til Amerika, Klara Marie gm Håkon Andersen, Nes, til Amerika, Ragna gm Nikolai Holum, Svendsrud, Gjerdrum.1 Gulbrand Larsen Lystad var fra Sørum, men giftet seg til Lystad i Ullensaker, der han ble boende det meste av tida. Han slo seg opp til å bli en velstående mann som kjøpte flere garder i Ullensaker og Gjerdrum, og også i Sørum. Det ble sagt at han eide sju fullgarder på én gang, og at han på disse holdt sju jegerhester. Han deltok mye i det offentlige livet i Ullensaker, og opprettet også et eget legat.

Det er uvisst hvorfor han i 1841 kjøpte Nordli i Sørum, men det var kanskje for å holde noe kontakt med den bygda han kom fra. Han kjente sikkert de tidligere eierne Hans Olsen og Karen Gulbrandsd, eller i alle fall slektene deres. Prisen for garden var 8.000 spd, en sum langt høgere enn det som var vanlig for i gardhandler denne tida. Han dreiv Nordli med tjenestefolk og husmenn, og bodde aldri her. I 1848 solgte han den privateide Nordli bru til Akershus Amts veikasse. Han solgte dermed en av de inntektskildene som hadde gjort Nordli til en attraktiv gard for folk som ville tjene penger på mer enn landbruk.. Sannsynligvis ble vedlikeholdet av brua tyngende, og inntektene færre. Gulbrand Lystad fikk 1.200 spd for brua, en sum som var større enn det mange garder kostet, og en betraktelig engangsinntekt for Gulbrand Lystad. I skjøtet ble det gjort klart at alle heftelser som hvilte på Nordli i forbindelse med bruholdet, falt bort. Vedlikehold og eventuelt nybygg av brua pålå nå Akershus Amts veikasse eller den offentlige veibestyrelse, som det hette i skjøtet.

Gulbrand Larsen Lystad eide ikke Nordli lenge. I 1850 solgte han til GABRIEL NILSEN AASGAARD, Aremark 1811—1885 gm BERTHE PAULSD, Aurskog prgj 1816—1889. Aasgaard hadde i 1847 kjøpt Vest-Bingen, og de hadde flyttet dit fra Enebakk. Når de etter tre år kjøpte Nordli, flyttet de ikke dit med en gang. I 1850 makeskiftet de nemlig Vest-Bingen mot Hilleren og halve Brenni i Ullensaker og meldte samme året utflytting til Ullensaker. Men de ble ikke lenge i Ullensaker og flyttet til Nordli i 1852. De ble boende her, og igjen bodde eier og bruker av Nordli på garden. Aasgaard brukte gjerne tittelen ”proprietair” – en tittel bønder på store garder brukte denne tida. Aasgaard dreiv et for si tid stort og moderne jordbruk. I 1865 hadde han 19 hester og 65 storfe på garden, som var den største besetningen i Sørum – rett nok med samme storfetall som hos Andersen på Vilberg. På Nordli var de første landbruksutstillingene i Akershus. Den første ble holdt her i 1853, samme år som det andre store landbruksmøte, ”Det 2det almindelige Landbruksmøde” ble på holdt på Nordli med Aasgaard som vert. Aasgaards innsats for landbruket og hans jordbruk på Nordli omtales videre i avsnittet om landbruket.

Aasgaard engasjerte seg også på andre felt, I 1857 ble det opprettet en kontrakt om skysshold på Nordli. Derimot ble hans søknader om å få drive landhandleri på Nordli, avslått.2 Han var også aktiv innen organisasjonslivet i Sørum, bl.a. som første formann i Sørum skytterlag. Han var også sterkt engasjert i offentlig styre og stell, og var ordfører første halvår i 1850, før han flyttet til Ullensaker, og fra han i 1852 flyttet tilbake til Sørum og til 1863, og igjen fra 1866 til 1877.

Aasgaard hadde en stor tjenerstab på Nordli. Ved folketellinga i 1865 bodde ni tjenestegutter og sju tjenestejenter på garden, alle ugifte og mellom 16 og 32 år gamle. I tillegg kom to legdegutter på 8 og 15 år, og en gammal legdekall på 83 år. Ved seinere folketellinger var antall tjenestefolk atskillig lågere. I tillegg kom husmenn på plassene.

Etter at Berthe og Gabriel Aasgaard døde barnløse, kom Nordli på handel og hadde ei rekke eiere før Sørum kommune kjøpte garden i 1922. Ved folketellinga i 1890 var boet ikke oppgjort, og på garden bodde OLE BERNHARD JENSEN, Vest-Bingen 1853—1895 som gardsbestyrer og THEA SPØRCH f Sør-Fron 1868 som husbestyrerinne. For øvrig bodde bare en kvegrøker, ei budeie, to gardskarer og en visergutt på den store garden.

I 1890-åra var lensmann O. HOEL eier. Han bodde neppe her, og hadde ikke tinglyst skjøte. Han var lensmann i Skedsmo og bodde i Lillestrøm.

Ved folketellinga i 1900 bodde tre familier på Nordli, men ingen av dem hadde tilknytning til Sørum. I de første åra av 1900-tallet flyttet mange familier og enkeltpersoner til og fra Nordli. De fleste hadde ikke annen tilknytning til Sørum, enn at de bodde noen få år på Nordli. De familiene på Nordli som fikk barn her, er tatt med i et kapittel om gardsfolk på garden.

Panteregisteret gir opplysning om de eierne av Nordli som hadde tinglyst skjøte. Mellom 1900 og 1922 var det også eiere som ikke hadde skjøte. Noen av eierne bodde ikke på garden.

I 1900 ble det utstedt skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Berthe og Gabriel Aasgaards bo til C.W.M. SØRSDAHL fra Kristiania, kjøpesum 80.000 kr. Alt i 1901 ble det holdt auksjon over Nordli, der høgeste bud ble gitt av ANTON MYSEN. Budet var på 42.500 kr. Mysen overtok ikke garden, med solgte nesten med en gang budet til ANDERS ENGSMYHR for 51.000 kr. Han solgte fra to eiendommer, bruket Vestengen, og jordet Bekkelaget, det siste solgt til Søndre Merli. Engsmyhr overtok heller ikke garden sjøl, men overdro den til EIVIND K. MYHRE, som fikk tinglyst auksjonsskjøte på Nordli i 1902, kjøpesum 54.000 kr. Myhre solgte igjen året etter for 50.000 kr til JENS OLSEN WAALER, Østre Våler, Aurskog 1860—1907 g II m GUSTAVA KRISTENSD RØDBY, Nes 1869—1943. De eide Mellom Våler i Aurskog og bodde der. Gustava Waaler solgte i 1908 for 49.000 kr til GUSTAV og KRISTIAN RAMSTAD, og sistnevnte flyttet i 1908 til Nordli
KRISTIAN RAMSTAD f Modum 1875 gm MAGNHILD KOGSTAD f Kløfta skole, Ullensaker 1880—1909. Barn: Gustav Anton 1902, Lise Marie 1903, Håkon Ingvar 1906, Aslaug 1906. Kristian Ramstad hadde fra 1902 til 1905 eid den garden på Norum som Voldeng seinere eide (12/4). De hadde flyttet derfra til Kråkstad prestegjeld, men hadde bodd flere steder før de kom tilbake til Sørum og til Nordli. Kristian Ramstad var sersjant. Magnhild Ramstad døde i barselseng mens de bodde på Nordli. I deres tid ble flere eiendommer solgt fra Nordli: Veiby, Frydenlund, de to Nyland-stedene, samt tilleggsjord til Vestenga. I 1910 flyttet Ramstad og de fire barna til Store Strøm i Rælingen, som han kjøpte.

De neste eierne var OLE A. LAE, som fikk tinglyst auksjonsskjøte i 1911, og HAAKON SELSBAK 1868 gm DAGMAR MADSEN 1882. Barn: Nils 1911, Ragnhild Margrete 1912, Aase 1913. Selsbak flyttet i 1911 til Nordli fra Våler i Østfold. Dagmar og Haakon Selsbak var viet i Trondheim. De bodde på Nordli til 1916. Samme året solgte Lae og Selsbak Nordli for 100.000 kr til ARNE BERNT KRISTOFFER JUEL 1885 g 1917 m MARGIT THORNE 1891. Barn f her: Marguerite Thorne 1919. Juel var grosserer og bodde på Nordli. De ble heller ikke lenge på Nordli og solgte i 1921 til OLAF GUNNERIUS MØLLER f Aker 1866 gm INGA f Aurskog 1880. Barn: Martha 1899, Laura 1901, Marie 1905, Einar 1906. Familien meldte innflytting fra Bærum til Nordli i 1920. Barna var født i Aurskog. Sørum kommune var interessert i å skaffe seg eiendommen Nordli, og hadde framsatt bud på auksjonen etter Juel. Møller hadde budt over og fått tilslaget. Etter forhandlinger med kommunen kom han til enighet om å selge garden. Møller hadde ikke tinglyst skjøte på Nordli.

I 1922 ble det utstedt tinglyst skjøte til SØRUM KOMMUNE. Kjøpesummen i skjøtet ble satt til 103.400 kr, men den totale summen Sørum kommune måtte ut med, var rundt 150.000 kr.3 For å dekke noe av kjøpesummen, ble det samme år fradelt seks eiendommer: Vestre og Østre Nordli, Kullebund, Nordvoll, Skibergheia, Frydenlundshaugen, Østhageflaen og Bruserud. De to Nordli-bruka og Nordvoll ble bygd opp som egne bruk, mens de øvrige eiendommene ble lagt til, eller drevet fra, alt eksisterende bruk. Det aller meste av jorda på Nordli ble fradelt og solgt.

Sørum kommune tok i 1922 den store hovedbygningen i bruk som lokale for herredsstyremøter. Den ble også innredet til kontorer for kommuneadministrasjonen. Etter at Sørum og Blaker kommuner ble slått sammen i 1962, ble den felles kommuneadministrasjonen samlet på Nordli, der det etter hvert ble trangt. I 1969 ble det valgt en plankomité som skulle forberede bygging av nytt rådhus, som ble påbegynt i 1973. Nordli var i bruk som herredshus til Sørum Rådhus på Sørumsand stod ferdig 1. april 1974.

Det ble innredet en leilighet for økonom i annen etasje i hovedbygningen på Nordli. Første økonomer her var
ALBERT SØRLI gm SIGNE. Han var også lensmannsbetjent. De var økonomer på Nordli til 1929.

Da flyttet ny økonom inn på Nordli KARL VESTENGEN, Vestengen av Nordli 1899—1965 g 1929 m BORGHILD SLEMDAL, f Nannestad 1901—1967. Barn: Knut Johan 1932 gm Kirsten Eriksen, Degernes, Østfold, til Samlevn, Lørenfallet, Kari Bergljot 1934 gm Odd Ragnar Feby, til Samlevn, Lørenfallet, Sven Erik 1935 gm Ingveig Rønningen, Tylldal, Tynset, til Hoelsvn, Lørenfallet, Tore 1940 gm Liv Gulbrandsen, Haga, Nes, til Sørumsand. Vestengen var økonom på Nordli til 1957. De dreiv også den jorda som var igjen på Nordli og tilhørte kommunen, rundt 30 mål. De hadde tre-fire kuer, som beitet i kommuneskogen. De gamle låvene på Nordli var overdratt til de to nye Nordli-gardene. Men det var satt opp et uthus kalt ”stalla”, der de som skulle til herredshuset kunne sette inn hestene sine. I enden av dette var det en låve og et fjøs, som Vestengen disponerte. Etter at Vestengen sluttet som økonom, flyttet familien til Samlevegen i Lørenfallet. Økonomleiligheten ble gjort om til kontorer.

Det ble innredet ny økonomleilighet i annen etasje i sidebygningen, og nye økonomer etter Vestengen var
ERIK GULBRANDSEN, Sørheim 1914—1979 gm MARGIT ANDERSTUEN, Hov i Land 1909—1995. De hadde før bodd på Sørheim av Sørum – om familien, se der – og flyttet seinere til villaen Nerlien nederst i Bæreggvegen, som de kjøpte i 1962. Gulbrandsen var de siste økonomene på herredshuset.

Fra 1. februar 1977 har det vært kommunal barnehage på Nordli. De disponerer begge husa på det gamle gardstunet, både hovedbygningen og sidebygningen.

Inventar på Nordli herredshus 1920-åra

Etter at Nordli ble herredshus, ble det i 1922 satt opp en fortegnelse over innboet på herredshuset. Fortegnelsen viser at det var et velutstyrt lokale: 36 eiketresstoler med skinntrekk, 6 lindetre stoler med innfelt sete, 1 kurvmøblement, 1 kurvstol, 28 alminnelige stoler, 1 armstol, 25 langbenker, 5 store bord, 1 smalt langbord, 7 umalte langbord, 1 lite firkantet bord, 1 lysekrone i hvert av romma festsalen, herredsstyresalen og spisestua, havestua, bankværelset og direksjonsværelset, samt 1 krone i annen etasje, til belysning dessuten 3 veggskjold, 1 ganglampe, 3 takrosetter og 2 gardslamper. Videre var der et piano, mange fag gardiner, og et speil på badet. Det var spiseservise til 50 personer med flate og djupe tallerkener, kaffekopper, asjetter, ølglass, rødvinsglass, hetvinsglass, kniver, gafler og teskjeer, og dessuten 6 av hvert av forskjellige fat og kar. Verdien av løsøret ble oppgitt til 8.891 kr. I 1929 ble det innført en ny fortegnelse etter diverse innkjøp foretatt i mellomtida. Det var særlig spiseserviset som var utvidet.

Kilde: ”Fortegnelse over innbo på Nordli”, noteringsbok oppbevart hos Kaare Svarstad.

Hentet fra Sørum Bygdebok, skrevet av Jan Erik Horgen. Hvis du ønsker mere historie om Nordli og/eller er interessert i Sørums historie så anbefaler vi deg på det sterkeste å kjøpe dette fantastiske verket.